Uverture dashurie per babane
Babai,
nje lis i rrahur nga ererat,
rrathet e viteve i zgjerohen ngahere kah njeriu,
syri i tij ben kenge e prekja e dores ben jete.
Gjunjet per askend s’ i ciku pertoke;
per askend, vec te vertetes.
Ne lartesite alpine te dinjitetit te tij
enderrova me zjarr t’ i bej shoqeri.
Tim ate dimrat nuk po e thyejne,
pra, dic kam arritur,
gjithesesi.
1988
(Fotografia eshte e vitit 1987)