Me ka marre malli, zerin ta degjoj,
ata syte e bukur, nga afer ti shikoj!
Ngjitem neper gure, zbehem si bar i thate,
larte neper maja, ne te njejten date!
Diten qe u njohem, e kujtoj gjithmon’,
prandaj shkoj ne mal, se mos me degjon!
Therras emrin tend, kumbon anembane,
ne veshet e mi, vjen zeri nga matane!
Degjoj nje ulerime, si te me therrasesh,
por eshte zeri im qe imiton te bertasesh!
Mbaj qetesi, per nja dy tri ore,
me pas perseri ti me prek ne dore!
Vjen nje psheretime, sikur me puth fort,
pyes me vete, c’me ben kete loje o Zot!?