Leter e nje mami 43 vjec!
I dashur( larg qofte) xhaxhi Edi!
Na ke lodh shpirtin o burrë!
Na gjete me ca kredi,na fundose fare!
Na gjete me ca biznese,na le vec me call center-a!
Na bere zengjin evgjitet e na fute koken…ne te tjeret !
Na i le kalamajt rrugeve ,pa shprese vec me nje qellim fiks; jashte! O Londer o Gjermani!
Nuk ka me qiell ne Tirane, o xhaxhi! E hengren kuçedrat e tua me beton e klering!
Na vdiqe me ilace me niseshte e me ketchap kallp!
Sa e trishtuar jam o xhaxhi Edi qe ne vendin tim, kaq te vogel,me kaq shume hajdute,kriminele e batakçinj,si nuk ka 1,veç 1 burre shteti ta beje 1 ndryshim!
I dashur xhaxhi Edi, e di perrallen e Andersen; ” Rrobat e reja te mbretit?”
E di ti,e di se dikur ke pas lexuar shume,thone…
E mban mend qe vec nje djal i vogel i tregoi mbretit qe ishte me b** lakuriq?
Ashtu je dhe ti mor xhaxh!
Ashtu e ke stilin tend fundja,po kujdes,se sot je mbret,e mbreterit kane perfunduar edhe ne gijotine,edhe pse kjo eshte tjeter perralle…!
Klodi i ndjere kete po te uleret nga bota tjeter!
Je lakuriq o mret!
Na ke çare ato gjerat,e na e ke be jeten metal shume te rende!
Kur po shporresh?!…